Nytt liv til restene, et gjenbruksprosjekt av Garnbar

Dette er et gjenbruksprosjekt jeg har gledet meg mye til å begi meg ut på.

Vi har alle den hylla, skoesken, kassa eller veska. Den som er over randen full av små og store rester fra tidligere prosjekter, og hver gang man fyller på med enda et nærmest uåpna restenøste, så tenker man at snart kommer dagen da man endelig lager et prosjekt ut av alle disse bortgjemte skattene.

Noen ganger handler det rett og slett om et prosjekt som ikke gikk etter planen, og garnet som minner en om nederlaget blir stuet bort.

Disse lysskye nøstene vil jeg gjerne gi det et nytt liv med nye bruksmuligheter. Kanskje ligger det til og med en historie bak hvorfor de havnet der de havnet?

Over sommeren har jeg samlet opp et lite skattekammer med restegarn fra hyggelige og flotte mennesker som bød på det.

I tillegg har det fulgt med noen inntrykksfulle og spennende bakgrunnshistorier som jeg har vært så heldig og fått lov til å skrive ned.

Gjenbruksgarnet er også et noe billigere alternativ til deg som vil prøve å jobbe med håndfargede hesper. Hvis du tar sjansen på å handle disse unike hespene, så får du ikke bare materiale til ditt neste prosjekt, men også en fin samtale vevet inn i hver maske.

Hespene selges samlet for å unngå at mange forskjellige garnslag ligger igjen ensomme.

Det er ikke alltid at jeg har så mye informasjon om innhold, løpelengde, anbefalt pinnestørrelse, også videre. Jeg forsøker å måle, veie og sammenligne meg frem til et anslag. Derfor bes det om å forståelse om det skulle oppstå små feilberegninger på veien.

Jeg kan iallfall med sikkerhet si at garnet består av minst 85% dyrefiber, ettersom fargeprosessen krever det for problemfri gjennomførelse.

25% av overskuddet på alle solgte Dyrbar produkter går til å støtte Dyrevernalliansen i deres viktige arbeid!

Har du, eller kjenner du noen som har restegarn, og kanskje til og med en liten historie? Kontakt meg gjerne for en prat.

Melkeveien, av Anitas bortlagte mohair

Anita har vært en aktiv strikker i 35 år, altså litt over halvparten av sitt liv. Hun har gledet nære slektninger, venner og veldedige organisasjoner med sine flotte hjemmestrikkede plagg.

Det har dessverre vært en lengre periode hvor hun har kjent at hennes erfarne hender ikke lenger pløyer seg gjennom maskene i samme hastighet som hun fra tidligere var vant med.

Da et barnebarn ønsket seg en to-tråds mohairgenser, satset hun allikevel på at det skulle la seg gjennomføre, om så litt saktere enn ellers. Det skulle vise seg å bli utfordrende, og etter mange timer med innsats som slet på, valgte hun å legge prosjektet sitt bort.

De fire åpnede, men ubrukte nøstene som lå igjen fikk jeg overta. Disse fire startet det som nå har blitt mitt gjenbruksprosjekt, og jeg vil takke henne for at jeg i tillegg får lov til å dele denne lille historien.

(Melkeveien-hespene er solgt)